Kjernekraftutvalgets Rapport: Hva sa den?

Teknologioptimisme på avveie

Rapporten understreker at til tross for anbefalingen sin, så kan et atomkraftverk bygges og opereres uten fare for helse og miljø, gitt at sikkerhetsbehovene følges, og ingen ulykker skjer. Moderne atomkraftverk er tryggere enn reaktorene som ble brukt i Tsjornobyl. Teknologien, spesielt nukleær teknologi, kan likevel aldri sies å være 100% sikker, ettersom atomarbeid er såpass ustabilt og kan ha store konsekvenser. Det påpekes også, at i et atomkraftverk vil det alltid være en menneskelig og miljømessig faktor- menneskeskapte feil i et atomkraftverk kan få fatale følger. I tillegg kan økende uforutsigbare miljøkatastrofer påvirke forventet sikkerhet. For eksempel, atomulykken i Fukushima i 2011 var et resultat av menneskelig feil og en miljøkatastrofe, kombinert.

Sikkerhet: en urolig verden og utvikling av et terrormål

Med tanke på sikkerhet vil også selve opprettelsen og driften av et atomkraftverk være en utfordring for Norge. Ettersom atomkraft, avfall og sikkerhetsrutiner er såpass påpasselig vil det være behov for å arbeide opp nasjonal kompetanse fra Norge. Vi kan ikke hyre inn ekstern kompetanse på grunn av sikkerhetsmessige grunner. Dette vil gjelde både i utviklingsstadiet, byggingsprosessen og driften, med andre ord- dette vil ta tid.

Rapporten legger også frem argumentet at et atomkraftverk, vil i uroligere tider, bli sett på som et kritisk mål for fiendtlige krefter. Både for terrormål, sette energiinfrastruktur ut av drift, og for utenlandske aktører. Dette er gjellende for både atomkraftverket, og avfallet som kommer etterpå. Spesielt relevant er dette med tanke på langtidsperspektivene til et atomkraftverk. Forutsetningene for et atomkraftverk blir ofte satt i kontekst av fredstid- vi skal være litt forsiktig med å ta det for gitt i dagens verdensbilde.

(U)lønnsomhet

Staten har krav om konsesjonsplikt for atomkraft- det vil si at private aktører og andre ikke kan etablere atomkraft uten statens godkjenning. Grunnen til dette er at rapporten forutser statlige utgifter, selv i et privat investert prosjekt. I dette tilfelle kommer disse utgiftene fra blant annet beredskapskostnader (sikkerhet og ulykkeforhindring), behov for økt kompetanse og kapasitet (studieplasser, arbeidsplasser, kompetansemiljøer), omkostningskostnader (saksbehandling og lovendringer). I tillegg, dersom prosjektet går konkurs eller investorer trekker seg, vil staten måtte gå inn og dekke opprydding og dekommisjonering.

Før drift og bygging, setter rapporten spørsmål ved kostnadene relatert til investeringer. Hvert tredje atomkraftverk ender opp med å koste dobbelt så mye som estimert før byggingen. Når et atomkraftverk forsinkes, økes prisen kraftig ettersom renter på lån øker, og inntekter fra drift utsettes. Når prisen økes, betyr det at strømmen som produseres ved drift, vil være høyere også, ettersom atomkraftverket har høyere lån å tilbakebetale.

Siden prisen for å bygge atomkraftverk er såpass høy, så må energiprisene være veldige høye for at atomkraftverket skal kunne tjene inn igjen byggeprisen. Faktisk må energiprisene i 2030 være minst dobbelt så høye som nå for at det skal være lønnsomt med atomkraft. Med andre ord- nordmenn vil måtte betale en høyere pris for strømmen fra et atomkraftverk.

Rapporten viser til analyser fra Afry (2025) og Statnett (2025) som sier at atomkraft i Norge ikke vil senke risikoen for energiknapphet i Norge betydelig.

Hvilket lokalt og globalt ansvar har vi?

Atomkraftutbygging er en generasjonsbeslutning; dette vil påvirke Norge og nordmenn i tusenvis av år fremover med tanke på avfallshåndtering og energiprioriteringer. Dersom Norge utvikler atomkraft har vi bundet opp ressurser til dette veivalget, og begrenser dermed alternativene til fremtidige generasjoner. Vi binder oss også til nåværende, uranium-basert teknologi, og til et avfall vi enda ikke har en god plan på hvordan vi skal håndtere.

Sosial aksept for energiutviklinger er viktig for å sikre effektiv utbygging og gevinst på investeringene våre. Spesielt med demokratiske og byråkratiske prosesser er det viktig at atomkraften blir utviklet og tatt i bruk uten oppstandelser. Atomkraft hadde per 2025 51% aksept i en spørreundersøkelse. Atomkraft er utrolig langsiktig, og er avhengig av kontinuerlig sosial aksept, både i utbygging og drift. Det kan også forventes at sosial aksept vil reduseres når utbygging starter, ettersom lokal befolkningen blir påvirket av utbygging. Vi kan se for oss en lignende prosess som med landvind, hvor aksept er høy frem til vi ser konsekvensene av utbyggingen. Dersom arbeidet må avsluttes på grunn av lokal uenighet, så har vi kastet bort dyrebar tid og penger på en energikilde vi ikke realiserte. Dette vil forhindre oss i å nå Paris-målene og vi vil måtte se til andre energikilder.

Dessuten understreker rapporten at dersom det er planlagt at atomkraft skal komme, men så kommer det ikke, så vil energiprisen øke kraftig ettersom det tar tid å utvikle andre energikilder, og man må i lengre tid bruke olje og gass.

Så, hva er konklusjonen?

Rapporten konkluderer med at forutsetningene for at atomkraft skal være lønnsomt i Norge ikke er oppfylt. Den understreker at økonomisk vil atomkraft gi dyr strøm, binde opp ressurser og midler, vakle på svak sosial aksept, og at teknologien som vil være relevant i Norge er underutviklet. I tillegg understreker den at sikkerhetsmessig må vi vurdere en verden i endring og at forutsetningene vi har nå, muligens ikke vil gjelde innenfor den langsiktige rammen atomkraft krever.

Alle argumenter Natur og Ungdom og resten av miljøbevegelsen har brukt i en årrekke!