Kvoter for felling av ulv kan ikke forsvares uten en vitenskapelig utredning!

Ulven i Norge er en essensiell del av det norske økosystemet og en viktig del av vårt biologiske mangfold. Dessverre er den kritisk truet og har svært lav populasjon. I vinterens registrering (vinteren 2024–2025) ble det påvist 59–66 ulver i Norge, hvorav 40–47 har helnorsk tilhold, og

resten i tillegg beveger seg over grensen til Sverige. Dette er det laveste antallet på over et tiår, og bestanden har vært synkende de siste årene. Dette er i tråd med at Stortingets politiske bestandsmål ligger på 4–6 årlige ulvekull i Norge og grenserevir, hvorav minst tre skal være helnorske kull; noe som tilsvarer omtrent 40–60 individer hvis man tar hensyn til antall valpekull og familiegrupper. All statistikken over kommer fra rovdata.no 

Den lave populasjonen fører til innavl blant ulvene og derav svært liten genetisk variasjon. Dette svekker bestandens motstandskraft mot sykdommer og miljøendringer, og truer dermed artens overlevelse. 

Den norske naturmangfoldsloven § 18 krever at uttak av vilt (som gjennom lisensfelling) bare kan gjennomføres dersom det ikke truer bestandens overlevelse,og beslutninger skal baseres på vitenskapelig kunnskap om artens status; et krav som skal sikre at forvaltningen bygger på kunnskap og ikke fører til at en art blir utryddet. Samtidig finnes det ingen vitenskapelig fastsatt minimumsstørrelse for en levedyktig ulvebestand i Norge. Når myndighetene baserer lisenskvoter på politisk vedtatte bestandsmål, uten en biologisk definisjon av hva som utgjør «bestandens overlevelse», kan det ikke etterprøves om lovens vilkår faktisk er oppfylt. 

På internasjonalt nivå forplikter Bern-konvensjonen, som Norge har ratifisert, landene til å verne truede arter og deres habitater. Unntak (som jakt eller felling) skal kun være lov hvis det ikke er skadelig for bestandens overlevelse og det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger. Dette betyr at myndighetene må ha kunnskap om bestanden før slike unntak kan godkjennes. 

For at forvaltningen skal vite om lisenskvoter er forsvarlige, må det foreligge en vitenskapelig vurdering av hvor mange ulver som trengs for at bestanden skal være levedyktig, inkludert vurderinger av genetisk variasjon, risiko for sykdomsutbrudd, miljøendringer og tilfeldige

hendelser som kan utrydde små bestander. Så langt har en slik vitenskapelig utredning aldri blitt gjennomført i Norge. Uten et slikt faglig grunnlag kan vi ikke vite om dagens bestandsmål og lisenskvoter faktisk er høye nok til å sikre at ulven unngår demografisk og genetisk kollaps.

Klima- og miljødepartementet godkjenner årlig lisenskvoter basert på forslag fra regionale rovviltnemnder. Vinteren 2024–2025 ble det fastsatt kvoter på flere titalls ulver både innenfor og utenfor ulvesonen selv om bestanden er lav og rødlistet som kritisk truet.

Rettslige vurderinger fra blant annet Høyesterett har i saker om ulvejakt bekreftet at lisensfelling kan være lovlig så lenge Stortingets bestandsmål er nådd, men disse bestandsmålene er ikke forsvarlige når det ikke ligger tilstrekkelig forskning bak dem. Derfor krever vi at denne utredningen blir utført. Utredningen må inkludere risikoanalyser for sykdom, miljøendringer og genetisk svekkelse som små bestander står overfor. Uten denne kunnskapen kan myndighetene ikke oppfylle kravene i hverken naturmangfoldloven eller Bern-konvensjonen om å sikre bestandens overlevelse. Inntil denne utredningen er fullført, må lisenskvoter settes betydelig strengere, og det må alltid vurderes alternative tiltak og ikke-dødelige løsninger for konfliktdemping før felling tillates. 

Natur og Ungdom, samlet til sitt 61. ordinære landsmøte på Haugetun 8.-11. januar 2026 krever at det gjennomføres en vitenskapelig utredning av hvor mange individer den norske ulvebestanden trenger for å overleve på lengre sikt. Inntil utredningen foreligger, må det stilles strengere krav og begrensinger til kvoter og utdeling av lisens til ulvejakt.