Leserinnleggmal om meldeplikt

I fjor ble det i gjennomsnitt hogd 30 kubikkmeter tømmer i minuttet. Bare unntaksvis var noe av dette enorme uttaket meldt fra om i forkant eller underlagt noe tilsyn utenfor næringa; skogen forsvant plutselig og uten varsel. Samtidig kan blant andre Økokrim rapportere at det er store mørketall for ulovlig hogst og at den offentlige forvaltningen av skogen er svak.

Det er derfor selvsagt at vi må styrke den norske skogforvaltningen. Oversikt av hva vi har og hvor inngrepene skal komme er et minstemål. Vi trenger en nasjonal meldeplikt på hogst nå!

Blant annet gravearbeid fra NRK har flere ganger vist de stadige og stykkevise inngrepene som blir gjort i norsk natur. En del av disse inngrepene er flatehogst, som står for over 90% av den årlige tømmeravvirkningen i Norge. Riktig nok blir en del av disse områdene ikke nedbygd, da de forynges etter hogsten.

Likevel innebærer flatehogst tapet av eller endringer i oppholdsstedene, matkildene, miljøet og mikroklimaet for de titusenvis av artene som bor i den norske skogen, hvorav over 1300 er på rødlista. Hogsten kan dessuten bety at store, sammenhengende skogsområder blir oppstykket og at arter får trøbbel med å bevege seg mellom leveområdene sine. Hogsten rammer altså hele økosystem. Det involverer ikke bare uttak av trær. Med andre ord, hogsten er av betydning for flere enn bare skogeier og tømmerkjøper. Andre mennesker må derfor også få innsyn i og mulighet til å bidra til oversikten av disse mange og viktige områdene.

Økokrim, i tillegg til å peke på mørketall og svakt offentlig tilsyn, viser dessuten til flere tilfeller hvor naturverdier i skog har blitt oversett, enten fordi dagens system åpner for ufullstendige kartleggeringer eller det har blitt hogd selv om skogeieren eller tømmerkjøperen visste om truede arter i hogstområdet. På lignende vis har Riksrevisjonen tidligere satt spørsmålstegn ved egenkontrollen til næringa og etterspurt mer offentlig kontroll om hvorvidt skogbruket etterlever miljøkravene. En nasjonal meldeplikt er et godt steg på veien for mer direkte offentlig ettersyn av næringa.

Meldeplikt kan attpåtil styrke kartlegginga og oversikten av naturverdier, selv med dagens system hvori næringa kun plikter å konsultere offentlige registre. Det er gjerne frivillige ildsjeler som sørger for at stadig flere områder blir undersøkt og kartlagt. Dessverre har ikke all denne informasjonen har nådd offentlige registre enda og de har begrenset kapasitet til å kartlegge enhver krik og krok av Norge. Det er vanskelig å vite hvilke områder som må prioriteres til kartlegging, særlig hvis man ikke vet hva som skal hogges når. Meldeplikt vil gjøre det enklere for dem å nettopp prioritere riktig og komme i kontakt med kommunen eller skogeier om eventuelle naturverdier og sårbar natur.

Bedre kunnskap, oversikt og tilsyn er helt nødvendig i norske skoger, ikke fordi hogster alltid skjer i et verneverdig skogsområde med trua arter (det gjør de ikke). Men det er heller ikke usannsynlig at slike hogster kan skje. Åpenhet og føre-var-prinsippet er to grunnsteiner i norsk forvaltning, i alle fall i ord. En nasjonal meldeplikt er en naturlig forlengelse av dette.