Publikum på arrangement på Litteraturhuset som ser på presentasjon

Markering av Tsjernobyl-dagen

Natur og Ungdom, Nei til Atomvåpen og Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet inviterte 23. april til en markering av Tsjernobyl- og Fukushima-ulykkene på Litteraturhuset. Tema for arrangementet var radioaktivt avfall og sikkerhet.

Første del av arrangementet bestod av faglige presentasjoner som belyste ulike temaer knyttet til radioaktivt avfall og sikkerhet. Vi fikk høre fra:

Johan Swahn fra Miljöorganisationernas kärnavfallsgranskning.: Avfallshåndtering: Erfaringer fra Sverige og internasjonalt

Nils Bøhmer fra Norsk nukleær dekommisjonering (NND): Hvordan skal vi lagre det historiske avfallet etter norsk atomindustri?

Astrid Liland, HMSK-direktør i Thor Medical og medlem av kjernekraftutvalget: Kjernekraft og sikkerhet.

Bilder fra presentasjonene

Johan Swahn presenterer
Nils står foran og presenterer.
Astrid Liland og power point presentasjon

I andre del av arrangementet hadde vi panelsamtale. Vi diskuterte ulike løsninger for lagring, perspektiver fra Finland og Sverige, opprydningen etter den norske atomvirksomheten — hvor langt har vi kommet? Og hva bør vi tenke på når vi diskuterer potensiell kjernekraft i Norge?

I tillegg til å ha med oss innlederne fra første del, bestod panelet av styreleder for Norske Kjernekraftkommuner Fredrik Holm. Holm snakket om utfordringer knyttet til avfallshåndtering i lys av eventuell fremtidig kjernekraft i Norge.

Samtalen ble ledet av politisk rådgiver på Øst- og Barentsprosjektet Ingrid Kongshaug Johannesen

Bilder fra panelsamtalen

Panelsamtale på scenen
Paneldeltakerne i diskusjon

Vi tar særlig med oss fire hovedpunkter:

  1. Brukt brensel må sluttdeponeres og lagres trygt i 100 000 år, og det finnes ingen garanti mot alvorlige ulykker.
  2. Norge har i dag avfall fra forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller som må lagres på en trygg og forsvarlig måte. Det er viktig at dette arbeidet prioriteres.
  3. Ved eventuell ny kjernekraft må planlegging av lagring og deponi være med fra start — også finansielt.
  4. Kjernekraft er ingen quick fix. Uavhengig av alle andre spørsmål krever kjernekraft politisk langsiktighet for i det hele tatt å være interessant.

Hvorfor er det viktig å markere Tsjernobyldagen?

For 39 år siden, 26. april 1986, eksploderte en av reaktorene ved Tsjernobyl kjernekraftverk i Ukraina, verdens hittil mest alvorlige kjernekraftulykke. Ulykken førte til store menneskelige lidelser og alvorlige miljøkonsekvenser, også i Norge, som fikk betydelig radioaktivt nedfall.

Siden den gang har teknologi og sikkerhetstiltak redusert risikoen for lignende ulykker, men Tsjernobyldagen minner oss om at kjernekraft fortsatt krever årvåkenhet, spesielt nå, med aktiv krigføring i Ukraina og Europas største kjernekraftverk, Zaporizjzja, under russisk kontroll.

Det er også et annet viktig moment ved hvorfor denne dagen er viktig å markere. Spørsmålet om kjernekraft som en del av Norges fremtidige energimiks diskuteres hyppig. Norge trenger i fremtiden mer kraft, og flere og flere ser til kjernekraft som en potensiell viktig brikke i fremtidens energimiks. Det er store krefter i spill og kjernekraft berører mange samfunnsområder og det er rekke forutsetninger som må være på plass: Tilgjengelig teknologi, legitimitet i befolkningen, et tilpasset regelverk, trygg drift, og sist men ikke minst, er en løsning for trygg og forsvarlig håndtering av det radioaktivt avfall.

Takk til både deltakere og publikum som tok turen

Paneldeltakerne på scenen stående