Strandsonen må tilhøre allmennheten

Strandsonen er unik. Mudderflater, ålegrasenger, vannbassenger og tangsamfunn gir gode forhold for yrende plante- og dyreliv. Sjøsprøyt og springflo holder svabergene fuktige og skaper et mangfold av alger og snegler. Strandsonen er uerstattelig og må beskyttes fra det sterke presset den utsettes for i dag. 

Siden 60-tallet har det vært byggeforbud i strandsonen, i et 100-metersbelte langs sjøen. Kommuner har likevel mulighet til å gi unntak fra byggeforbudet til prosjekter. I dag kaster kommunene dispensasjoner rundt seg. Nesten alle som søker om å bygge nybygg, tilbygg eller å endre på opprinnelige bygg får godkjent søknad. Det er problematisk for både folk og natur. Å bygge i strandsonen innebærer som regel inngrep i eksisterende natur, noe som skader viktige økosystemer langs kysten. Det er også mange som peker på verdien av kystnær natur som rekreasjonsområde. 

Rundt Oslofjorden bygges strandsonen ned i rekordfart. Kun en liten del av den stadig voksende befolkningen på cirka 1,6 millioner, sikrer seg enerett for områdene langs sjøen. Oslofjordens friluftsråd opplyser at av 204 søknader om dispensasjon i 2020, ble 155 søknader godkjent. Unntaket er blitt regelen og dette kan ikke fortsette. Kommunene med kystlinje har et særlig ansvar for å fremme allmenn ferdsel og bevare viktig natur ved å ikke gi dispensasjoner for bygg i strandsonen. De må ta grep og sikre en helhetlig arealplanlegging der det samlede presset på kystnaturen reduseres kraftig. 

Natur og Ungdom, samlet til landsstyremøte 20.-21 mai krever med dette at kommuner med kystlinje, tar sitt samfunnsansvar. Natur og Ungdom krever at kommunene umiddelbart prioriterer naturen og gjenoppretter formålet med dispensasjonsordningen: byggeforbud er regelen og dispensasjon er unntaket, ikke omvendt. Strandsonen må tilhøre allmennheten og den dyrebare naturen må bevares.