10 ting ved Statoil vi ikke er spesielt stolte av

Det er det eneste oljeselskapet som har prosjekter og lisenser i alle arktiske stater.

Tjæresand er en blanding av sand, leire, vann og ca. 10 % bitumen, en tung råolje. Utvinning av olje fra tjæresand kan skje på to måter. Gjennom åpne dagbrudd eller ved “in situ”-metoden. “In-situ”-metodene er den mest brukte måten i dag. Det innebærer å bruke damp og løsemidler for å skille bitumenet fra resten av tjæresanden, slik at man utvinne oljen. Deretter må bitumenet gjennomgå en meget energikrevende oppgraderingsprosess før kvaliteten blir god nok til det kommersielle markedet.

Tjæresand er den mest klimafiendtlige måten å utvinne olje på. De gjennomsnittlige utslippen per produserte oljefat fra tjæresand er 82 kg CO2. Det er ti ganger så mye CO2-utslipp sammenlignet med de gjennomsnittlige utslippene ved norsk sokkel. FNs klimapanel har anslått at 80 prosent av de kjente olje-, kull- og gassresrvene må bli liggende i bakken om verden skal unngå en oppvarming på mer enn 2 grader. Da kan man ikke fortsette å utvinne de mest klimafiendtlige oljereservene man har.

I tillegg til å være klimafiendlig, er tjæresandproduksjon skadelig for lokalmiljøet. Produksjonen innebærer vanvittige naturinngrep. Løsemidlene man bruker for å skille ut oljen etterlater seg blant annet giftige tungmetaller og kreftfremkallende stoffer som arsenikk, benzen, cyanid og fenoler. Forskere har påvist sammenheng mellom helseskader som kreft hos lokal urbefolkning, og forurensingen fra tjæresandutvinningen.

I 1990 ratifiserte Norge, som første land i verden, ILO-konvensjon nr. 169. Her listes urfolks rett til å bevare egen kultur og levesett opp. Områdene i Alberta, hvor Statoil i 2007 kjøpt seg inn, er områder tilhørende den kanadiske urbefolkningen. Statoil har ikke fått samtykke fra urbefolkningen til å drive oljeutvinning fra tjæresand, blant annet på grunn av de store skadene det påfører lokalmiljøet. Statoil bryter dermer ILO-konvensjonen, og gir blank i urbefolkningens rettigheter.

Seismikkskyting forgår ved at en båt utstyrt med luftkanon og ofte flere kilometer lange kabler  med signalmottakere. I jevne intervaller skytes sjokkbølger ned i havet som deretter forplanter seg i havbunnen, og reflekteres av de ulike bergartene opp til mikrofonene som slepes bak båten. Resultatet av signalene danner et kart over hvor det finnes olje- og gassresursser under havbunnen. Ut i fra dette resultatet kan selskapene danne seg en mening om det er olje eller gassresurser i området og om de vill bore der.

Mye av kritikken av seismikkskyting de siste årene har vært i forhold til sameksistens med fiskerinæringen. Ved flere anledninger mellom 2007 og 2009 har det vært skutt seismikk i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, da det ble gjennomført i 2008 på oppdrag fra oljedirektoratet opplevde fiskerne ⅔ reduksjon i fangsten, fangstreduksjonen vedvarte i opptil 3 mnd. Og da det ble skutt seismikk i 2009 ble et hundretalls fiskere betalt for og holde seg på land i tidsperioden.

Sjøkkbølgene som sendes ut er dokumentert og ha en skremmeefekt på opp til 34 km og er dødelig for fiskeyngel i 3-5 meters radius fra luftkanonen. I tiden det drives med seismikkskyting som ofte kan vare i flere uker kan ikke fiskere ferdes i området, både på grunn av de enorme områdene seismikkfartøyet legger beslag på, men også siden det ikke vil være fangst og fiske opp.

Tjæresand er en blanding av sand, leire, vann og ca. 10 % bitumen, en tung råolje. Utvinning av olje fra tjæresand kan skje på to måter. Gjennom åpne dagbrudd eller ved “in situ”-metoden. “In-situ”-metodene er den mest brukte måten i dag. Det innebærer å bruke damp og løsemidler for å skille bitumenet fra resten av tjæresanden, slik at man utvinne oljen. Deretter må bitumenet gjennomgå en meget energikrevende oppgraderingsprosess før kvaliteten blir god nok til det kommersielle markedet.

Tjæresand er den mest klimafiendtlige måten å utvinne olje på. De gjennomsnittlige utslippen per produserte oljefat fra tjæresand er 82 kg CO2. Det er ti ganger så mye CO2-utslipp sammenlignet med de gjennomsnittlige utslippene ved norsk sokkel. FNs klimapanel har anslått at 80 prosent av de kjente olje-, kull- og gassresrvene må bli liggende i bakken om verden skal unngå en oppvarming på mer enn 2 grader. Da kan man ikke fortsette å utvinne de mest klimafiendtlige oljereservene man har.

I tillegg til å være klimafiendlig, er tjæresandproduksjon skadelig for lokalmiljøet. Produksjonen innebærer vanvittige naturinngrep. Løsemidlene man bruker for å skille ut oljen etterlater seg blant annet giftige tungmetaller og kreftfremkallende stoffer som arsenikk, benzen, cyanid og fenoler. Forskere har påvist sammenheng mellom helseskader som kreft hos lokal urbefolkning, og forurensingen fra tjæresandutvinningen.

I 1990 ratifiserte Norge, som første land i verden, ILO-konvensjon nr. 169. Her listes urfolks rett til å bevare egen kultur og levesett opp. Områdene i Alberta, hvor Statoil i 2007 kjøpt seg inn, er områder tilhørende den kanadiske urbefolkningen. Statoil har ikke fått samtykke fra urbefolkningen til å drive oljeutvinning fra tjæresand, blant annet på grunn av de store skadene det påfører lokalmiljøet. Statoil bryter dermer ILO-konvensjonen, og gir blank i urbefolkningens rettigheter.

Problemet med Statoils sponsing av forskning er at pengene styres mot økt petroleumsvirksomhet, og ikke grønn energi. Hvert år sponser Statoil norske universiteter og andre forskningsinstitusjoner. Omfanget av denne sponsingen er omfattende, de kommende 5 årene vil Statoil sprøyte inn 450 millioner kroner i 7 norske og 3 utenlandske forskningsinstitusjoner. Forutsetningen for avtalene er at de skal finansiere strategiske interesser for både Statoil og universitetene og forskningsinstitusjonene. For Statoils del betyr strategiske interesser forskning på hvordan de kan pumpe opp mer klimafiendtlig olje og gass.

For eksempel innebærer akademiaavtalen mellom Statoil og NTNU at to professorrater innen fornybar forskning opprettes. Resten av de 60 millioner kronene NTNU får av Statoil vil hovedsakelig gå til petroleumsforskning. Et annet eksempel på hva Statoils penger brukes på er opprettelsen av et nytt forskningssenter for oljeutvinning i Arktis, i samarbeid med universitetet i Tromsø. Christina Figueres, FNs klimasjef, var tidligere i år ute og advarte mot oljeutvinning i disse områdene.

Denne sommeren konkluderte NENT (de nasjonale forskningsetiske komiteene) med at «Det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskning hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål, som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås». Dette er Statoil i aller høyeste grad delaktige i. Statoil sitter representert i styringskomiteene ved universitetene som bestemmer hva pengene skal brukes på. På den måten sørger Statoil, i samarbeid med universitetene, for at petroleumsalderen kommer til å bli enda lenger.

I Nigeria foregår oljevirksomheten i hovedsak på land, ved Niger-deltaet. Statoil er et av selskapene som opererer offshore, og er derfor er forpliktet til å foreta en vurdering av mulige miljømessige konsekvenser ved sin virksomhet utenfor deltaet. Disse vurderingene ligner de alle selskaper på norsk sokkel er pålagt å foreta, men i motsetning til Norge offentliggjøres ikke konsekvensvurderingen, som betyr at sivilsamfunnet og organisasjoner ikke har innsyn i vurderingene som blir gjort. Statoil har opplyst at vurderingene er levert til myndighetene og at det er de som eventuelt har ansvar for å offentliggjøre dem.

Natt til 15.januar 2012 skjedde det en gasseksplosjon i et brønnhode på en oljeplattform i utenfor kysten av Nigera, ved landsbyen Koluama. Eksplosjonen førte til at plattformen Chevron North Apoi begynte å brenne. Flammene sto hundre meter opp i luften da brannen ble utløstvi. Den ansvarlige operatøren er det multinasjonale oljeselskapet Chevron. Chevron er en av verdens største oljeselskaper, og er blant annet samarbeidspartner med Statoil i Nigeria. Chevron lovte at brannen skulle være slukket innen en måned. Dette viste seg at ikke lot seg gjøre, og 29. januar sa Chevron at det vil ta to uker til før brannen er slukket. 12. mars 2012 var det fortsatt brann på plattformen. Denne ulykken har fått svært lite medieoppmerksomhet i Norge, all den tid nigerianske myndigheter og Chevron selv prøver å legge lokk på saken.

– Statoil blir oppfattet som et av de mer «vennlige» selskapene, vi ser at de forsøker å rette seg etter visse standarder. Men vi ser ikke at dette påvirker virksomheten i noen vesentlig grad. Nigeria er fortsatt ett land hvor selskapene kan komme og utnytte det at vi ikke har ett godt lovverk på plass, et land hvor de kan ignorere regler de må følge andre steder, Stella Amadi, Centre for Democracy and Development, Nigeria

Virksomheten i Nigeria er bare et eksempel på hvordan store selskaper, inkludert norske Statoil, ikke trenger å følge nødvendige miljøkrav når de opererer i utlandet. Dette i seg selv er bekymringsvekkende, spesielt med tanke på at informasjonsflyten om virksomheten er vanskelig eller umulig å få tak i. Dette gir myndigheter og organisasjoner i Norge svært små muligheter til å etterprøve at norske selskap følger gode miljøstandarder.

Tjæresand

http://awsassets.wwf.no/downloads/fakta_om_tjaresand.pdf

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/klima/FNs_klimapanel_IPCC/Femte-hovedrapport-fra-FNs-klimapanel/Delrapport-3-om-tiltak-og-virkemidler-for-a-redusere-utslipp-og-begrense-klimandringene/Tiltak-og-virkemidler-for-a-redusere-oppvarmingen-til-to-grader/

http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.8136822

Akademiaavtaler

https://www.etikkom.no/Vart-arbeid/Hva-gjor-vi/Uttalelser/NENT/Vedrorende-forskningsetisk-vurdering-av-petroleumsforskning-Saksnr-20143/

http://pahoyden.no/2013/10/uib-kan-tape-kapplopet-om-gronn-kunnskaphttp://morgenbladet.no/samfunn/2014/uinteressant_a_diskutere_oljesponset_forskning?quicktabs_mest_lest_mest_kommentert=0#.U6veDqjkvs0

http://www.itromso.no/nyheter/article9007623.ece

Statoil i Nigeria

Statoil in Nigeria, Transparency and local content(2006): Fremtiden i Våre Hender v/Stella Amadi, Mekonnen Germiso, Asle Henriksen. Rapportnummer 1/2006

http://www.aftenbladet.no/energi/olje/Den-glemte-oljekatastrofen-2942363.html

Seismikk

http://www.nrk.no/nordland/store-kunnskapshull-om-seismikk-1.6430971

http://www.nrk.no/nordland/1.6669762