Gå til innhold
17480926060_177d55d1fa_k

En GMO-lov for miljø og samfunn, også i framtida

Natur og Ungdom < En GMO-lov for miljø og samfunn, også i framtida
Kategorier: Uttalelser

Natur og Ungdom, samlet til sitt 58. ordinære landsmøte 5.-8. januar 2023 på Haugetun folkehøyskole i Fredrikstad, krever at kommende lovgivning fortsatt skal bygge på føre-var-prinsippet, at genmodifiserte organismer (GMO) som tas i bruk i Norge skal være reelt samfunnsnyttige og at alle eventuelle tillatelser for bruk av GMO tildeles etter individuell vurdering. Genredigerte organismer må også regnes som genmodifiserte organismer i loven.

Da den nåværende norske genteknologiloven først så verdens lys, var den banebrytende. Føre- var- prinsippet var i førersetet, og Norge var blant de første til å ta styringa vekk fra de store selskapene og inn i henda på folkevalgte. Loven vektla uavhengig forskning i en tid der majoriteten av publikasjoner på feltet var fra selskaper som håpet på en ny landbruksrevolusjon. Selv om ryggraden til loven er solid, er teknologien i rask utvikling. Derfor støtter Natur og Ungdom den pågående prosessen med å fornye genteknologiloven. 

Aldri før har føre-var-prinsippet vært viktigere enn i dag. Genteknologi har potensiale for å skape store verdier for samfunnet, men misbrukes den kan den også å volde stor skade på miljø, artsmangfold og samfunn. Utviklingen de seneste årene har gjort genteknologi langt mer tilgjengelig, potent og spissa. Siden genteknologiloven trådte i kraft har teknologien blitt mye mer tilgjengelig, noe som gjør relativt små aktører i stand til å gjøre egne endringer. Dette gir oss et bredere spekter av inngrep, og det er viktig at vi ser på deres eventuelle påvirkning i sammenheng med hverandre. 

Med et tydelig lovverk kan Norge sørge for at genteknologien kommer hele samfunnet til gode. Allerede i dag dyrkes, brukes og spises genmodifiserte organismer, med økt motstandsdyktighet og vekst, og høyere næringsinnhold enn sine opprinnelige motparter. Likevel ser man at mange av disse organismene også fører til økt bruk av sprøytemidler, utarming av verdifull jord og mindre selvråderett for bønder gjennom blant annet økte frøkostnader. Ofte kan også utfordringene GMOene forsøker å løse bli møtt med tradisjonelle metoder, som økologisk drift, kunnskapsheving av bønder eller tilrettelegging for mer variert kosthold. GMOer er ikke samfunnsnyttige dersom de kunne vært erstattet av billigere, mindre risikable eller enklere løsninger. 

Enhver ny organisme er unik, selv om den opprinnelige organismen eller metoden for genmodifiseringen er lik en annen genmodifisert organisme. Eventuelle påvirkninger de nye organismene vil ha på miljøet og eventuelle forholdsregler man må forholde seg til vil derfor også variere. Natur og Ungdom krever at det ikke gjøres forskjell på genmodifiserte og genredigerte organismer i lovgivningen, ettersom behovet for individuell behandling er uavhengig av omfanget av endret arvestoff. 

Natur og Ungdom, samlet til sitt 58. ordinære landsmøte 5.-8. januar 2023 på Haugetun folkehøyskole i Fredrikstad, krever at kommende lovgivning fortsatt skal bygge på føre-var-prinsippet, at genmodifiserte organismer (GMO) som tas i bruk i Norge skal være reelt samfunnsnyttige og at alle eventuelle tillatelser for bruk av genmodifiserte organismer tildeles etter individuell vurdering.