Jordvern!

Begrepet jordbruksareal innlemmer flere typer areal som står for matproduksjonen her til lands.

• Jorder som kan pløyes og brukes til dyrking av grønnsaker eller korn, er det vi kaller for fulldyrka mark, som er synonymt med matjord. Denne jorda står for 3/4 av Norges jordbruksarealer.
• I tillegg har vi den overflatedyrka marka som utgjør knappe 3% av jordbruksarealene. Dette er de områdene hvor jorda er ryddet og jevn nok til at det er mulig å høste med maskiner, men hvor jorda er for grunn til å kunne pløyes.
• Til slutt har innmarksbeite, dette er eksempelvis de idylliske engene hvor sauer går og beiter imellom busker og steiner. På grunn av terrenget er det enten vanskelig eller umulig å høste med maskiner her, men lite utfordring for drøvtyggerne.

Dette er altså de definisjonene vi har for jordbruksareal. Samtidig har vi også den jorden som ikke er dyrket, men som er dyrkbar hvis det tilrettelegge. Dette kan for eksempel være gjengrodd matjord, som nå betegnes som skog.

Egentlig skal matjorda være godt beskyttet mot nedbygging. Skal du bygge ned matjord, må du søke omdisponering og få denne godkjent. I tillegg har flere regjeringer siden 2004 har utarbeidet jordvernstrategier med ambisiøse mål om hvor «lite» jordbruksarealer som skal bygges ned hvert år.

Realiteten er at vi i bommer totalt på disse målene hvert eneste år. Et grovt eksempel var i 2015 hvor regjeringen vedtok en ny jordvernstrategi hvor nedbying skulle begrenses til 4000 dekar årlig. Året etter ble hele 9800 dekar jordareal bygget ned.

Samtidig forvaltes arealene til syvende og sist i kommunene, og hvorvidt de er strenge når det kommer til omdisponering varierer veldig.

Selv Riksrevisjonen gikk tidligere ut i høst og konkluderte med at