Gå til innhold
Kola atomkraftverk, fotograf: Thomas Nilsen

Kola Atomkraftverk

Natur og Ungdom < Kola Atomkraftverk

I flere tiår har norske og russiske miljøforkjempere demonstrert mot Kola atomkraftverk. Allikevel hindrer ikke dette videre utvikling av atomkraftverket - hva vil skje fremover?

Kola atomkraftverk er det eneste atomkraftverket i den russiske regionen Murmansk, og ligger litt over 40 mil fra den norske grensen. Byggingen av Kola atomkraftverk startet i 1970, og består i dag av 4 reaktorer: Den første var i drift i 1973, den andre i 1974, den tredje i 1981, og den fjerde i 1984.

Kola atomkraftverk har fått kritikk for å ikke tilfredsstille vestlige sikkerhetsstandarder, og er ansett til å ha de farligste reaktorene i verden. Dette innebærer blant annet mangelen på en sikkerhetsinnslutning rundt reaktorene som kan forhindre radioaktiviteten til å spre seg ved en ulykke. (1) En slik ulykke på Kola atomkraftverk vil skape et alvorlig forurensningsproblem i nærområdene rundt reaktorene, og værforholdene kan føre radioaktiviteten til norske område. Det er beregnet at transporttiden for radioaktivitet til Norge kan komme ned i under tre timer.

Atomhandlingsplanen og Kola atomkraftverk

I dag er Kola atomkraftverk en del av regjeringens atomhandlingsplan. Atomhandlingsplanen ble opprettet i 1995 og har som mål å redusere risikoen for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning, og hindre at radioaktivt materiale kommer på avveie. Russland har i mange år hatt omfattende atomvirksomhet, både sivilt og militært, noe som er årsaken til at store mengder radioaktivt avfall er uforsvarlig lagret i Nordvest-Russland. Dette er en helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko for Norge, og derfor deltar Norge i et slikt atomsikkerhetssamarbeid. (2)

Norge har bidratt med penger til å forbedre sikkerheten, samt innkjøp av praktisk og nødvendig utstyr. De norske pengene har muligens vært med på å bidra til hindringen av en ny atomulykke i Russland, men har handlingsplanen gjort at videreutvikling og ekspandering av dagens atomkraftverk har blitt muliggjort?

Norge har forsøkt å garantere at norske penger ikke har blitt brukt til å forlenge levetiden på reaktorene, kun forbedre sikkerheten (3). Allikevel har Kola atomkraftverk gjort to store avgjørelser dette århundret; forlenge levetiden på reaktorene og bebyggelsen av Kola II.

Forlengelse av levetid

Kola atomkraftverks første reaktor, som stod klar i 1973, endte egentlig sin levetid i 2003, men levetiden ble utvidet 15 år til, frem til 2018. Da tiden nok en gang var kommet for å legge ned reaktoren, ga russiske sikkerhetsanalyser grønt lys til å utvide levetiden nok en gang på samme reaktor. Nå skal reaktoren leve frem til 2033. Det samme skjedde med Kolas andre reaktor, som skal leve frem til 2034. Dette skaper store bekymringer da gjennomsnittlig levetid på et atomkraftverk er 30 år, og utløpsdatoen på reaktorene har gått ut for lengst. De har også utvidet levetiden på reaktor 3 og 4, som skal leve til 2027 og 2029. (4)

Det har vært tydelige signaler fra forskningsmiljøet som uttaler at til tross for forbedringer som har blitt gjort, vil det aldri være mulig for disse reaktorene å møte dagens sikkerhetsstandard. Det anses som uforsvarlig å fortsette å holde dem i drift. Andre reaktorer av samme type har blitt stengt ned på grunn av sikkerhetsbekymringer, blant annet i Greifswald i Tyskland. (3)

Bebyggelse av Kola II

Til tross for at man har forlenget levetiden til alle reaktorene, kan de ikke leve for alltid. Derfor er planleggingen av Kola II godt satt i gang, og planlegges å stå klar innen 2030. Kola II vil bli plassert 10 kilometer fra dagens kraftverk. I mellomtiden vil de gamle reaktorene fortsette å driftes, frem til de blir erstattet av de to nye reaktorene på Kola II, som skal være tre ganger så kraftigere.

Etableringen av Kola II har fått mye kritikk, blant annet av NUs russiske partner Priroda i Molodezh (russisk for Natur og Ungdom). De representerer unge, miljøengasjert ungdom i Murmansk og de synes opprettelsen av Kola II og forlengelse av rektorenes levetid er uforsvarlig. Meningsmålinger viser at majoriteten av befolkningen i Murmansk ikke ønsker et nytt atomkraftverk. I stedet kjemper de for at Russland skal satse på vindkraft, da Murmansk har det største vindkraftpotensialet på den europeiske delen av Russland. (6)