Krigens miljøkonsekvenser

For ett år siden gikk Russland til fullskala krig i Ukraina. Invasjonen av Ukraina har tatt nå flere tusen liv og har ført til massiv ødeleggelse.

I tillegg har krigen hatt store konsekvenser for natur og miljø. Forurensning rammer sivilbefolkning, biologisk mangfold, vernet natur og landbruk hardt.

Russland har siden mars okkupert Zaporizjzja. Heftige kamper har foregått rundt anlegget. Russland har tidvis brukt området som base for soldater og militært utstyr. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har flere ganger slått alarm om den reelle faren for en atomkatastrofe. Atomkraftverket er robust, men ikke bygd for å tåle krig.

Ifølge IAEA er situasjonen ved Zaporizjzja “farlig, ustabil og kompleks”. Driftspersonalet jobber under  press og opplever  stadige brudd påden eksterne strømforsyningen forårsaket av kampaktivitet i området. Dette er en alvorlig  trussel mot  sikkerheten til kraftverket og de ansatte. I tillegg øker det risikoen for en atomulykke  som kan utgjøre en fare for resten av  Ukraina, omkringliggende stater og det internasjonale samfunnet.

Målinger som har blitt gjort langs frontlinjen viser en økt radioaktivitet i området. Særlig stor er økningen i Chernobyl der det blant annet lagres reaktorbrensel fra katastrofen i 1986. Kraftige drønn fra granater og missiler har vekket radioaktiviteten i anlegget.

Utarmet uran i panserbrytende ammunisjon pekes også på som en av kildene til radioaktiviteten i krigssonene. Uran brukes i ammunisjon på grunn av materialets tetthet og tyngde. Den svært radioaktive isotopen U235 fjernes fra materialet, men 40% av radioaktiviteten består. Utarmet uran er et billig og lett tilgjengelig restmateriale fra produksjon av atomvåpen. Bruk av slik ammunisjon har langsiktige konsekvenser for dyr, mennesker og miljø.

En annen kilde til miljømessige ødeleggelser er forurensing av vann, jord og luft. Forurensingen kan ta mange former. Mest prekært er bombingen og ødeleggelsen av industrianlegg.

I tillegg til risikoen fra industrianlegg kan missiler, landminer, klasebomber, lekket drivstoff, kjemikalier og tungmetaller fra militære kjøretøy føre til forurensing av jorden, grunnvannet og luften. Dette forurenser landbruksområder og landsbyer der vanlige folk bor. Dessuten kan ødeleggelsen av kullgruvenes infrastruktur føre til oversvømmelse av gruvene og dermed kontaminere grunnvannet med giftige stoffer.

Det er også knyttet bekymring til ødeleggelsen av marine økosystem. Før Russland vant frem ved stålverket Azovstal i Mariupol var området gjenstand for storstilt bombardement i flere uker. Det russiske bomberegnet kan ha ført til at store mengder giftig materiale har blitt sluppet ut i Azovhavet med ukjente økologiske konsekvenser.

Russlands invasjon av Ukraina kan også føre til økt bruk av fossil energi. Krigen har bidratt til økte energipriser og årsakene har vært flere. Blant annet forsøkte  europeiske land å straffe Putin og gjøre seg mer uavhengige ved å fase ut russisk olje og gass. Samtidig reduserte Russland kraftig eksporten av olje og gass til Europa samtidig som de presset opp prisen per fat.. Mangel på kraft resulterte i at flere land vendte seg mot kull. For klimaets del er dette dårlig nytt.  all den tid verden må slutte å bruke fossil energi for å bremse klimaendringene.

Flere ukrainske stemmer omtaler Russlands krigføring som et tilfelle av “ecoside”. Dette henspiller på det engelske ordet for folkemord og referer til masseødeleggelse av flora og fauna, forgiftning av vann og luft og andre andre ting som forårsaker miljøkatastrofer. 

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) anerkjenner foreløpig ikke “ecoside” som en forbrytelse, selv om det er økende press i denne retningen. Imidlertid er det ikke fritt frem for ødeleggelse av natur og miljø under krigføring. Internasjonal humanitærrett forbyr bruk av krigføringsmetoder som kan forårsake langsiktig og alvorlig skade på miljøet. Av denne grunn samler ukrainske miljøvernorganisasjoner som EcoAction inn store mengder data for å kunne holde Russland ansvarlige.

Invasjonen av Ukraina påfører miljøet og naturen store ødeleggelser. Det kan ta tiår og reparere skadene på miljøet. Men for at arbeidet skal komme i gang for fullt, må krigen først vinnes. Derfor oppfordrer vi omverdenen til å fortsette støtten til Ukraina.