Natur og Ungdom og sivil ulydighet

Sommeren 1970 tok Norges første sivilulydighetsaksjon i en miljøsak sted i Møre og Romsdal i protest mot reguleringer i forbindelse med utbyggingen av Gryttenkraftverket. Denne utvidelsen av kraftverket ville tørrlegge Mardølafossen, en av verdens høyeste fosser. Det var stor strid om hvor kraftverket skulle plasseres, noe som førte til at Stortinget for første gang fikk to godt forberedte alternativer de kunne velge mellom. Stortingsdebatten ble preget av mye naturvern, men likevel ble det mest omfattende, og da ødeleggende, alternativet vedtatt. Vedtaket førte til det vi i dag kjenner som Mardøla-aksjonen i 1970. (snl.no)

Men selv om Mardøla-aksjonen var Norges første sivile ulydighetsaksjon for naturvern, og den førte til opprettelsen av Miljøverndepartementet i 1972, så er kanskje Norges mest kjente sivil ulydighetsaksjon Altasaken. Altasaken var den første saken som knyttet sterke bånd mellom samisk interesse og miljøvernere og tok sted sommeren 1979 til vinteren 1981, da Alta-Kautokeino-vassdraget skulle demmes opp for å lage vannkraftverk. For første gang samlet samiske aktivister og miljøvernere seg i en felles bevegelse, og selv om utbyggingen ble gjennomført, så påvirket det måten man driver miljøvern og aktivisme i dag. Det er 40 år siden kampen om Alta, men fortsatt hører vi mye om den. Kanskje er det fordi saken har påvirket dagens engasjerte, og endret norsk historie? Eller kanskje fordi den ikke har endret praksis,  og vi nå står overfor «Altasak nummer to»: Gruvedumping i Repparfjord?

Til tross for at Natur og Ungdom kjempet mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget, deltok ikke organisasjonen i sivil ulydighet.  I 1984, derimot, støttet vi og Greenpeace personer som aksjonerte mot dumping av avfall fra Titaniagruva i Jøssingfjorden i Rogaland. Siden har organisasjonen støttet sivil ulydighet som et verktøy mot flere saker, for eksempel gassverket Snøhvit i Hammerfest i 2002, mot firefeltsutbygging fra Gardermoen til Hamar i 2008, og mot gruvedumping i Førdefjorden på Engebøfjellet i 2016.

Du har lenket deg mot veiutvidelse i Hedmark, på Sanderstølen-konferansen, og mot gruvedumping i Førdefjorden, og har blitt arrestert flere ganger. Hvorfor følte du at det var riktig?

– Å bryte loven er ikke, og skal ikke være, noe man tar lett på. Likevel har det for meg føltes som om jeg ville begått en større feil, ved å ikke gjøre alt i min makt for å stanse tapet av natur og utslipp av klimagasser. Fordi jeg oppriktig mener at det har vært rett for meg å begå et lovbrudd, for å forsøke å hindre en større urett.

Hvilke tanker hadde du mens du aksjonerte?

– Da jeg satt på en borerigg på Engebøfjellet i Vevring tenkte jeg på fjordene og havet jeg har vokst opp med. At dersom dette fjellet gikk tapt, og Førdefjorden ble omgjort til søppelfylling for gruveindustrien, så ville ikke lenger noen fjorder, og ingen fjell, være trygg. Og jeg tenkte på alle de fantastisk fine folka i Vevring. De som har protestert i en årrekke, skrevet høringsuttalelser, deltatt på møter, men som ikke ble hørt. De som innlosjerte oss i hjemmene sine, som fulgte oss til fjellet, som kom med mat til oss da låsen på lenka var blitt lukka. Og de som til slutt kom å henta oss etter at politiet hadde frakta oss ned fra fjellet og til glattcella. Sånn at vi neste dag kunne gå opp igjen.

Føler du det er en uskreven regel for hvordan man gjennomfører sivil ulydighet som miljøverner?

– De viktigste reglene er jo at det er ikke-voldelig, man skal verken sette seg selv eller andre i fare, man er åpen om hvem man er og har en personlig overbevisning for hvorfor man gjør det. Og på alle aksjoner jeg har deltatt på har vi alltid behandlet alle med respekt, enten det er med-demonstranter, anleggsarbeidere eller politi. Og det tenker jeg er viktig.

Deltakerne i aksjonene kjenner saken godt og er moralsk overbevist om at det er riktig å stanse miljøskadene på ulovlig vis. Alle må kunne stå ansvarlig for kostnadene og konsekvensene av sine handlinger.

Det skal ikke brukes vold under aksjonene, hverken fysisk, psykisk eller noen annen form for vold. Hærværk eller sabotasje er heller ikke tillatt. Man skal ikke skade, ødelegge, eller sette seg selv eller andre i fare.

I Natur og Ungdom tar vi kraftig avstand fra vold, både mot seg selv eller andre. Dette gjelder alle former for vold.

Det er ikke tillatt å dekke til ansiktet, eller lignende, med formål om å skjule sin identitet. Alle aksjonister skal ha med legitimasjon og skal ha det lett tilgjengelig.

Dette er til for at både politiet, pårørende og aksjonistenes sikkerhet. Det skal ikke være usikkerhet til hvem som er tilstede eller hvorfor.

Sikkerhet er det viktigste under aksjonen. Sikkerheten til til hverken aksjonistene, politiet, arbeidere på aksjonsstedet eller eventuelle andre personer som er på stedet skal på intet tidspunkt være i fare. Hvis det oppstår en farlig situasjon må aksjonene avbrytes.

Ved tilfeller av farlig sykdom eller smitte vil dette også gå under punktet sikkerhet. 

Selv om aksjonen gjerne er en presset situasjon er det svært viktig å holde seg rolig. Da er det lettere å holde hodet kaldt, handle raskt og unngå farlige situasjoner. Alle skal forholde seg høflig til politiet, og ikke provosere. Ikke rop eller løp på aksjonsområdet hvis det ikke er avtalt på forhånd.

Det tillates deltakere ned til 15 år på aksjoner, da dette er kriminell lavalder. Dette forutsetter at de kan vise til at foresatte er informert om aksjonen. Før aksjoner gjennomføres skal alle mindreårige ha en samtale med en som kjenner de personlige konsekvensene av aksjonen.

Det er ikke tillatt å delta på aksjonen uten å ha vært med på trening i forkant. Alle eventuelle aksjonister skal øve i forkant av aksjonen, slik at de er klare og forstår hvordan man kan forholde seg til andre og seg selv for å gjøre aksjonen tryggere.

For at aksjonene skal gå etter planen er det viktig at man ikke går utover de rammene som settes av allmøter på forhånd eller tas underveis av ansvarspersonene som er utpekt av allmøtet. Dersom en person er uenig med avgjørelser som fattes av allmøtet kan de ikke være med på aksjonen.

Den aktuelle saken i Repparfjord vil skje under koronapandemien, med gjeldende nasjonale og lokale restriksjoner for å hindre spredningen av viruset. Det er vanskelig å forutsi hvordan de vil være på aksjonenes tidspunkt, og aksjonistene må derfor være klare til å endre reise- og aksjonsplaner for å til enhver tid følge gjeldende regler.