Naturavtalen – Hva betyr den?

Natur og Ungdom < Naturavtalen – Hva betyr den?

I desember 2022 skrev Norge under på den internasjonale naturavtalen i Montreal i Canada. Da forpliktet vi oss blant annet til å verne 30% av alle land- og havområder, og å restaurere 30% ødelagt natur innen 2030.
Men hva betyr dette?

Hvorfor trenger vi en naturavtale?

I 2012 ble FNs naturpanel opprettet. Allerede i 2019 kom de med sin første rapport. Her slo de fast at tap av plante- og dyrearter og ødeleggelse av natur går mye fortere enn noen gang. Det kom også frem at de fem største truslene mot naturmanfoldet er påført av mennesker. Heldigvis kan mye av det reverseres og repareres hvis vi gjør det i tide.

De fem største truslene:

Endringer i bruk av jord og land. 75% av jordas overflate er allerede tatt i bruk og påvirket av mennesker.
Menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter. Vi har nådd naturens tåleevne. Landbruk, skogdrift, jakt og fiske er noen av kildene til tap av arter
Klimaendringer ødelegger. Klimaendringer er en stor trussel mot naturen. Ekstremvær og andre konsekvenser av klimakrisa fører til store naturødeleggelser og er med på å ødelegge hjemmene til dyr og planter.
Forurensning ødelegger. Forsøpling og kjemikalier fører til ødelagt natur som i noen tilfeller er så ødelagt at det ikke er beboelig. Havet er spesielt utsatt for forurensning.
Spredning av fremmede arter. Ikke alle planter hører hjemme i økosystemene. Disse kaller vi fremmede arter. I noen tilfeller er fremmedartene så dominante at de utkonkurrerer andre arter og sprer seg videre. Til slutt risikerer vi å miste viktige arter på grunn av spredningen av fremmede arter.

Hva sier Naturavtalen?

Naturavtalen har 4 mål og 23 delmål som alle landene har forpliktet seg til å nå innen 2030.

Her er noen av hovedmålene:

Vi skal verne 30% av all natur på land og til havs innen 2030. Dette skal sikre artene som lever i de forskjellige naturtypene på land, men også i hav, innsjøer og elver. Den forrige naturavtalen som ble vedtatt i 2010, hadde som mål å verne 17%, men dette ble aldri oppfylt.

30% av delvis ødelagt natur skal være restaurert innen 2030.

Naturen skal være representativ for landets naturtyper. Det betyr at landene ikke kan verne kun en eller to naturtyper.

Ikke alle land har mulighet til å dekke kostnadene av vern. Derfor opprettes det et eget fond der rikere land skal bidra for å dekke kostnadene til mindre rike land som særlig sliter med tap av mangfold. Innen 2030 skal fondet tilføres 200 milliarder dollar i året.

Alle landene har ansvar for å kartlegge hvor store naturskadelige subsidier de bruker innen 2025. Subsidiene skal kuttes med 500 milliarder dollar innen 2030.

Det skal opprettes en egen naturdatabank der alle får tilgang til kunnskap om genetisk informasjon som finnes i naturen. Dem som bruker denne dataen betaler en avgift til et nytt fond. Disse pengene er øremerket til bevaring og restaurering av natur i mindre rike land.

En naturdatabank skal opprettes, der alle får tilgang til kunnskap om genetisk informasjon som finnes i naturen. De som gjør bruk av slike data, enten det er private selskaper eller forskere, betaler en avgift til et nytt fond. Pengene fra dette vil gå til bevaring og restaurering av natur i mindre rike land.

Verden skal halvere det globale matsvinnet og redusere overforbruk og avfall.