Marta Valentinsen / Natur og UngdomDet er i dag tydelig at lakseoppdrettenes miljøskadelige virksomhet har negativ påvirkning på næringen selv.
Økende havtemperaturer fører til en sørlig migrering av fisk og andre arter som resulterer i spredning av nye og allerede eksisterende sykdommer. Samtidig som det øker med nye arter i Norges fjordsystemer, øker antall laksemerder som svar på den økte matetterspørselen. I dag er det 500 000 villaks ved kysten i Norge, som er svimlende lite i sammenligna med antall oppdrettslaks som det er 350 millioner av. Antall merder øker, mens avstanden mellom hver merd minsker. Tatt i betraktning at en merd kan romme opp mot 200 000 laks, er det som defineres som en «liten» rømning, likevel snakk om et enormt antall laks. Derfor må man få mer rømningssikre oppdrettsanlegg sammen med strengere kontroll for å hindre rømning av laks. Fisk må påbys å merkes, for eksempel med snutemerking.
Genetisk trussel og overføring av sykdommer og parasitter til villfisk er kun en brøkdel av konsekvensene. Aldri før har lakselusepidemien vært så alvorlig. Aldri før har det blitt dumpet så mye miljøskadelige lusemidler i fjordene våre. De fulle konsekvensene av dumpingen er enda ikke kartlagt og Havforskningsinstituttet etterlyser støtte. Fiskefôret som siver ut av merdene er like fristende for villaksen og andre ville fiskebestander slik som den er for oppdrettslaksen. De strømmer til merdene, spiser mat som absolutt ikke er egnet for dem, og blir samtidig smittet av sykdommer. Fisken produserer også kloakk som dumpes ned i fjordene våre, legger seg helt ned til 300 meter og danner metangass og andre oksygenstjelende gasser. Derfor må det bevilges mer midler til forskning på konsekvensene for fjordøkosystemer.
Oppdrettslaks utgjør det største reservoaret av kjente sykdomsframkallende virus. Lofoten og Vesterålen er nå stengt av på grunn av sykdomsepidemi, hvor lakseproduksjonen kan bli stoppet i opptil 6 måneder. Over 82 millioner oppdrettsfisk dør hvert år som følge av sykdom, men antall syke og friske smittebærende fisk er betraktelig høyere. Derfor må produksjonssyklusen på land (supersmolt) forlenges, samt at støtteordningen til utvikling av nye vaksiner må bedres kraftig.
Vi frykter at hvis oppdrettsnæringen fortsetter i samme takt som den gjør nå, så vil den i nærmeste fremtid ikke kunne gi Norge og verden like mye kvalitetsfisk som den gjør i dag. Vi frykter at hvis oppdrettsnæringa ikke blir bærekraftig, så vil ikke næringen kunne gi like mange arbeidsplasser som den gjør i dag på grunn av økonomiske tap som et følge av sykere oppdrettsfisk, dårligere kjøttkvalitet og store «etter-på-kloke» restriksjoner. Oppdrettsnæringen må redusere sine miljøpåvirkninger, slik at det økologiske fotavtrykket ikke blir så brutalt at vi sitter igjen med forurensede fjorder, syk oppdrettsfisk og dermed økonomiske konsekvenser for oppdrettsnæring. Fram til disse utfordringene er løst, kan vi ikke tillate videre vekst i oppdrettsnæringas produksjon.
Natur og Ungdom, samlet til Landsmøte 7.-10. januar 2016 i Fredrikstad, krever at regjeringen satser på en miljøvennlig og bærekraftig oppdrettsnæring, slik at vi tar vare på fjordene våre for framtidige generasjoner!