Gå til innhold

Regjeringens nye mineralstrategi

Natur og Ungdom < Regjeringens nye mineralstrategi
Kategorier: Gruver

I dag presenterte næringsminister Jan Christian Vestre regjeringens nye mineralstrategi. Strategien er et forslag til hvordan den norske mineralnæringen burde utvikle seg de neste avgjørende årene. Hva har denne strategien å si for alle sakene vi jobber med i Natur og Ungdom?

Den nye mineralstrategien er strategien regjeringen skal holde seg til fremover, mens de behandler søknader til nye norske gruveprosjekt. Strategien inneholder punkter som skal hjelpe regjeringen velge ut hvilke prosjekter som burde få tillatelse til å starte opp, og hvilke som ikke burde få det.

Strategien inneholder også punkter for hvordan regjeringen skal behandle søknader, blant annet med et hurtigspor. Det tar veldig lang tid å starte en gruve i Norge, og vi har ikke åpnet en ny gruve på nesten 40 år. Det er et enormt press på regjeringen til å tillate nye gruver, fordi vi trenger mineraler til å gjennomføre det nye skiftet. Det er viktig å få tilgang til nye mineraler og gjøre Norge og Europa mer selvforsynte på mineral. Likevel er vi midt i en enorm naturkrise, som også gjør at vi ikke kan åpne flere gruver enn de som er helt nødvendige.

Regjeringens mineralstrategi inneholder flere gode punkter som kan ta norsk gruvedrift til et bærekraftig nivå. Likevel er det enkelte punkter som ikke samsvarer med de flotte overskriftene. For at Norge skal bli landet med verdens mest klima- og miljøvennlige gruver må vi drive gruver på den minst inngripende måten. Det er fint å se at regjeringen poengterer at man alltid må holde seg til den beste tilgjengelige teknologien, men dette betyr at vi må avslutte prosjekter som bruker utdaterte og grovt inngripende driftsmetoder, som åpent dagbrudd og sjødeponi. 

Vi trenger en helhetlig mineralpolitikk. I dag ser ikke de ulike instansene på summen av naturinngrepene og lytter for dårlig til faglige råd om hvorvidt prosjektenes nødvendighet. For at Norge skal ha den mest miljøvennlige gruvedriften i verden, trenger forvaltningen et samlet syn på de negative konsekvensene ved norske gruveprosjekter. 

Det er viktig med internasjonalt samarbeid, ikke bare for at Europa skal bli mer selvforsynte med mineraler, men også fordi norske gruveprosjekter har elendig avfallshåndtering. Det er billigere å etablere enorme deponier uten en plan for å bruke avgangsmassene videre, enn å forsøke å selge massene til selskaper som kan bruke dem i produksjon. Regjeringen må legge til rette for at det blir billigere for gruveselskap å selge overgangsmasser, for å unngå at naturinngrepene er større enn nødvendig.

Regjeringen har som ambisjon at Norge skal ha verdens mest klima- og miljøvennlige gruver. Ingen gruver er miljøvennlige, men vi trenger mineraler til det grønne skiftet. I naturkrisen vi står i, er det derfor viktig at regjeringen prioriterer hvilke gruver som er nødvendige å åpne, og at de også stiller strenge miljøkrav til disse. Vi i Natur og Ungdom krever derfor blant annet forbud mot sjødeponi og åpent dagbrudd, og at man stiller krav om størst mulig ressursutnyttelse med tanke på avfallsmasser.

Noe av det viktigste regjeringen trekker frem i sin mineralstrategi, er hvordan vi trenger en kunnskapsøkning om samiske hensyn i møte med industriutvikling. Etter høyesterett slo fast at vindturbinene på Fosen bryter menneskerettene, må man se videre etter andre inngrep som kan føre til lignende menneskerettighetsbrudd. Gruveprosjekter som er planlagt i Sápmi må ta hensyn til samisk kulturutøvelse, i form av blant annet reindrift og fiske, og det kan ikke åpnes gruver i områder innenfor reindriftsområder.

Dersom Nussir ASA får åpne kobbergruven i Hammerfest, vil det ikke være mulig for reindriftssamene og sjøsamene i området å utøve sin kultur. Det grønne skiftet skal være rettferdig, og kan ikke gå på bekostning av urfolks rettigheter, derfor må regjeringen ta lærdom av Fosen-saken, og unngå flere eventuelle menneskerettighetsbrudd.

Regjeringens syn på sjødeponi er gammeldags. Selv om det er stor fare for spredning på land, ser man at denne faren er like stor under vann. Finmalt nanopartiklet gruveslam vil ikke ligge i ro langt inne i fjorden, men vil spre seg og ødelegge store områder under vann. Den norske statsministeren leder FNs havpanel og omtaler Norge som en havnasjon som vet å forvalte havet bærekraftig. Likevel er Norge et av to land som ikke har funnet en sluttdato for våre prosjekt med sjødeponi, og vi åpner for enda flere.

Dersom vi skal være landet med mest klima- og miljøvennlige gruver kan vi ikke kun fokusere på hvordan gruveprosjektene våre blir fossilfrie, men også hvordan man kan minimere naturinngrepene. Regjeringen må legge til rette for at det blir lettere og billigere for gruveselskap å finne samarbeidspartnere som kan bruke avgangsmasser fra norske gruver, og dermed kreve at gruveselskapene fokuserer på alternativene til deponi fra starten av prosjektet.

Regjeringens mineralstrategi vil ikke påvirke gruveprosjektet til Nordic Mining, siden gruveselskapet allerede har fått tillatelsene de trenger for å starte opp. Fjordsøksmålet vårt derimot, har mulighet til å stoppe prosjektet og tillatelsene Nordic Mining har fått kan bli ugyldige.

Bli med på nasjonal aksjonsuke!

18. september møter vi staten i retten i fjordsøksmålet! Det er også første dagen i vår nasjonale aksjonsuke mot gruvedumping! Her kan du lese litt om...
Les mer