Flaskepost fra Miljøskutas andre etappe

Seilskuta Sørlandet har hatt seg en velfortjent hviledag til kais ved Skansekaia. I 9 dager har hun fraktet 60 miljøengasjerte ungdommer fra kai til kai. En utvilsomt givende men slitsom oppgave for en såpass gammel skute, om man tenker på mengden aktivitet og engasjement som har foregått på dekk. Enda gjenstår halve reisen, og klokken 12 denne dag steg Miljøskutas andre etappe ombord, spente på sitt kommende eventyr.

Både nye og kjente fjes møttes, tett pakkede bagger kolliderte i dører, og en ny dose forventninger snek seg inn i skipets mange kriker og kroker. Selv om de fleste ikke kjente hverandre fra før, skulle det ikke noen fancy antenne til for å registrere skipets sterke utstråling av velkommenhet og vennlighet. En grundig introduksjon av mannskap og NU-ere ble foretatt, den store navnepuggingen var i gang og dagen stod åpen.

Det skulle derimot ikke mye til før den trygge atmosfæren ble utfordret; for å seile trengs opplæring av seilhåndtering, og for å lære hvordan man håndterer seil – da må man opp i riggen. Skrekk og gru, gysninger og frysninger – tross dette, tross tårer, tross smålige overdrivelser fra skribentes side; alle kom seg opp i riggen, og alle kom seg ned igjen (på den trygge måten). Første hinder var overkommet, i ekte NU-stil – for det er vel en kjent sak at NU-ere presser gjennom når motstand møtes.

Navneleker ble lekt, det var hi-ha-ho, jaguarer og bjørnedyr. Euforiske tilstander, med andre ord. Dagen kunne rett og slett ikke bli bedre, men kvelden, den hadde mer å by. Med offisiell velkomst av Gina Gylver, en flammende konsert med Brenn fylt av dans og moshpits, i tillegg til en hel masse sol og gode vibber, kunne Miljøskutas nye deltagere krype til hengekøys med en sikker følelse i kroppen – eventyret var i gang!

– Børge (20)

Etter å ha hatt en dag på å bli litt kjent både med hverandre og skuta, i Ålesund, la vi til sjøs i dag. For meg, som har nada med seilererfaring fra før, har egentlig alt fra å sove i hengekøye, til å klatre i riggen, og å bare se hav så langt øyet kan se, vært veldig nytt og spennende.

Dagen startet med en overraskende behagelig morgensang fra noen høytalere, før vi måtte kjappe oss å pakke sammen hengekøyen våre, slik at vi kunne spise frokost i banjer (samme plassen vi sover i). Etter å ha kastet i oss mat, måtte jeg og resten av 8 – 12 vakten kjappe oss opp på dekk for å skrubbe fendere, samt å begynne å løsne seilene! Jeg tror alle sammen syntes det var gøy og kanskje litt nervepirrende å klatre mange, mange meter opp i lufta, for å så løsne knuter. På klatreturen fikk vi også en aldri så liten naturopplevelse, idet vi kunne se søte lundefugler som lå på bølgene, og senere også en flokk vakre delfiner!

På kvelden hadde vi ny vakt, der jeg blant annet fikk stå ved roret, og sitte på dekk i solnedgang for (å prøve) å lære de tusen navnene på alle seilene og mastene som omringer oss.

Alt i alt tror jeg vi alle (bortsett fra stakkarsene som ble sjøsyke) kan si oss veldig fornøyd med dagen her. Jeg er superglad for at jeg har fått treffe så mange kule folk, og gleder meg masse til fortsettelsen sørover, til flere opplevelser, samtaler, og skoleringer om miljøaktivisme. Den minst fornøyde er nok mamma som sitter hjemme og venter på bilder jeg aldri får tid til å ta, siden jeg har gjemt mobilen langt inne i et skap:)

– Marit (16)

For to tredjedeler av oss startet den andre dagen til havs med militær presisjon 00:00, noen mer uthvilt enn andre. Mange i det påtroppende vaktlaget så da Sørlandets vakre seil for første gang, flagrende i en mild sørlig bris. For et syn! Selv startet jeg dagen på utkikk med åpent hav på tre kanter med beina stødig plassert på fordekket til majestetiske, men gyngende Miljøskuten. Det er vanskelig å beskrive følelsen av å være en levende gallionsfigur seilende på tvers av tid og rom. Et minutt kan føles som både et sekund og en time, og en kunne teleportere mil i alle retninger uten å innse det.

Noen vil kanskje tenke at det høres kjedelig ut å stirre ut over et tilsynelatende forlatt hav en halvtime i strekk, men jeg kan vitne om at tankene holder en opptatt. Dyp introspeksjon tilrettelegges av følelsen av at man er det eneste mennesket i verden, og problemer synes å forsvinne i verdensrommets eter. Fra tid til annen blir man vekket fra drømmeland av en sjekk-inn fra sikkerhetsvakten eller lys fra fjerne skip.

Etter flere vaktrotasjoner, kveiling av tau, trimming av seil og undervisning kom leggetid kl 04:00, og mange ville nok vært å finne på dekk lengre inn i morgentimene om det ikke hadde vært for overbevisningen om at dagen ville by på mer, best nytt i uthvilt tilstand. Flertallet av 12-4 vakten sov uavbrutt til revelje 11:00, tidsnok til å rydde og spise frokost før mønstring 12:00.

I tillegg til seilingen, hadde alle vaktlag debattskolering denne dagen. 12-4 hadde en morsom og lærerik seanse som innhold kursing i innleggsoppbygging, bevisstgjøring på hersketeknikker og ikke minst mye debattering.

Hele dagen hadde vi vår vakre vestlige kyst på babord side, noe som gjorde stort inntrykk på mange og fikk for meg blunking til å føles ut som bortkastet tid. Kvelden ba på mer morro, blant annet en seanse med Kaptein August om livet til havet. Dette etterfulgt av en 61-spørsmål lang quiz mesterlig arrangert av Bror og Edith. Til tross for den stadig kjøligere ettermiddagsvinden var det nok av varme å hente fra latteren på dekk og den synkende oransje solen. Etter halvannen time med quiz var flere av oss trøtte, men få gikk før solen forsvant bak skyene som lå som bølgeskum på horisonten, og markerte slutten på en vakker, sosial og tankevekkende dag på Miljøskuta. Fy flate så heldige vi er!

– Mathias (22)

I dag var dag 4 på Ungdomens miljøskute. I staden for å vakne klokka halv fire for å ha 04-08-vakt fekk vi sove heilt til kl 07.30. Ein del av meg sakna litt å ha nattevakt, sida vi er så heldige at vi får sjå soloppgangen, men det var godt å få sove ut litt.

Etter frukost, som bestod av alt frå knekkebrød til nysteikte pannekaker, reiste vi inn til land i småbåtar. Plassen vi gjekk i land i heitte Herdlevær, noko som passa godt sida vêret var heilt fantastisk fint heile dagen. Der vart vi delt inn i grupper og sendt rundt på ulike postar. Min første post var ei bolk der vi diskuterte korleis ein kan drive berekraftig forvaltning av mat frå havet. Det var veldig interessant og eg forstod kor mykje eg ikkje veit om temaet. Etter bolka om sjømat fekk vi snakke med ein marinbiolog. Han kunne svare skikkelig på mange av spørsmåla vi kom på i den første bolka. Han prata nesten samanhengane i to timar om kor spennande livet i havet er, korleis menneskeleg aktivitet påverkar dei ulike økosystema og hadde masse interessante fakta om livet i havet.

Etter ein lang lunsjpause med soling og bading var det tid for fridykking. Eg dreiv litt med fridykking da eg var mindre og tok sertifikatet for mange år sidan, men det var lenge sidan sist eg hadde fridykka med skikkeleg utstyr. Det var like kjekt som eg hugsa. Vatnet vi dykka i var utruleg klart og rikt på både plante- og dyreliv.vi fekk på oss tjukke våtdrakter, bly, snorkel og smømmeføtter, så temperaturen var behageleg heile tida. Nede på sandbotnen fann eg eit kamskjel som var større enn handflata mi, masse fisk og nokre få manetar. Eg fekk også studert ei vakker, oransj anemone. Etter fridykking var det å raskt dra av seg våtdraktene, samle saman tinga og komme seg på ein småbåt tilbake til skipet. Den kvelden var det heilt magisk stemning på båten. Nokon hadde tatt med seg fiolin og spelte til dans i kveldsola. Det var dag 4 av 12 på Ungdommens Miljøskute.

– Liva (17)

Den niende juli våknet vi alle sammen til Kaptein Sabeltann på full guffe. Alle sang med Terje Formo, mens skipet kjørte sakte inn til Bryggen i Bergen. Etter en god frokost og klare beskjeder om litt forsinkelser, satte vi kursen mot neste post. Vi skulle være der om ti minutter og det tok en halvtime å gå. Stressende, speed -walket vi gjennom Bergens fine gater og fargerike bygninger og vi endte med å være 30 min for sene. Vi skulle ha kurs om graffiti, og vi lærte at Bergen by har en helt annen kultur og en unik kjærlighet for ulovlig kunst. I Bergen har man fått streetart til å ikke bli sett ned på, men faktisk blitt veldig ettertraktet.

Øystein Jakobsen som var vår foredragsholder, fortalte oss spennende historier om både seg selv og andre kunstnere. Vi lærte hvordan gatekunstnere kommuniserer med hverandre og hva de gjør hvis politiet kommer imens de maler, med tanke på at det er ulovlig. Han fortalte oss også om da han skremte bort en hai og da han fløy hangglider med en ørn. I senere tid har vi diskutert om historiene var sanne eller ikke, men jeg håper og tror alt var sant, for å ri på en isbjørn som femåring er jævlig kult!

Med tidsskjema langt bak oss fortet vi oss tilbake til skuta, der vi skulle ha sjømatfestival. Vi lærte om havet gjennom en live- podcast med marinebiologen Kim Scherrer. Det var veldig interessant å høre om livet i havet. Så var det klart for kokkekamp, der fire lag skulle konkurrere om å lage den beste bærekraftige sjømatretten! Vi kokte blåskjell og stekte fisk, uten bakkunnskaper. Det ble virkelig en suksess og det virket som om alle koste seg i varmen!

Siste del av dagen ble brukt til å loke rundt i Bergens gater. Det var mange som badet, siden det årets varmeste dag i Bergen så langt. Fornøyde etter en bra dag, la vi fra kai og gjorde oss klare til fire nye dager på havet.

– Fredrikke (17)

Etter en dag i Bergen med 25 grader var jeg ganske ferdig, varmt vær er godt for mange.. men for en nordlænding, drepte det meg nesten (ikke for å overdrive ass). Så jeg var veldig glad for å få komme meg ut på sjøen igjen og få frisk luft. Det skal sies at de to neste dagene på havet var full av vind, regn og masse bølger. Nå skulle vi være noen dager ute på åpent hav og for mange betydde dette sjøsyke runde 2, men for de fleste gikk det ganske bra. Slike opplevelser knytter bånd. Spyr man sammen = holder man sammen.

Jeg måtte spørre Lieke hva vi gjorde disse to dagene. Det gikk litt i ett for oss som jobbet fra 12-4. Så beklager litt sånn meh forklaringer men vi var liksom i en slags boble. Vi sov i to omganger og jeg husket aldri hvilken dag vi var på.

Det var trekking av tau, jobbing, sitting og null dekning. Det var digg med litt tid uten dekning, men vi gikk jo konstant på leting etter det. Det håper jeg å bli mindre avhengig av.
Måtte også nevne at vi spiste kyllingen (jeg er vegetarianer så det var egt urelevant, men Lieke syntes den var god og at det måtte være med)

Når vi skulle gå (uansett hvor) måtte alle gå litt sånn sidelengs og det var ganske så komisk. Jeg var lowkey redd 24/7 for å falle også skli ut i et hull på skuta. Det var masse bølger og vind. Vi satt mye ute på benkene da vi ikke følte oss helt vel. Det å gå ned i banjen var ikke helt optimalt med tanke på sjøsyke og skeiv gåing. Vi slappet for det meste av? Rolige dager med plutselig action hvor vi måtte trekke i tau som faen. Husker jeg sto på lookout og plutselig så en måse og det var litt spennende da jeg ikke hadde sett det på en stund. høres jo ut som vi har vært på tokt i måneder men det er bare så uvant å ikke se noen dyr eller ha noe dekning også plutselig er det en måse der eller et lasteskip. Ellers så sto man å så ut i intet. Vi lo masse, var slitne og overtrøtt, spist mye snacks, sov litt lite og lærte mye.

– Siv (19)

I was pissed off a bit in the morning as I got woken up like 20 minutes earlier than I should’ve been. The day before I got seasick for the first time in my life and puked like 7 times. Exhausting. So, I was hoping to get my full 7 hours of sleep (1 hour per each puke).
Today is my first time im something called «Galley» — figured that it means kitchen duty. People are soooo messy with their food… Biggest surprise ever: tea bags. Seems like they’re in the fabric of the culture.

As I’m a kitchen guy, I’m free of my shift duties. Such a pleasure to chill out and watch others running around. Couldn’t resist joining them in the evening though.
What I really appreciate in this trip is the opportunity to learn by practice. I feel relieved being out of endless flaw of pure information.

– Andrey (20), aktivist i en av Natur og Ungdoms søsterorganisasjoner i Russland

Eg hadde ikkje sett for meg at det å skrubbe do klokka fem om morgenen kunne være ganske hyggelig, eller at ei nattevakt blir ti gangar betre med barnesanger involvert. Denne vakta var rolig, og det er absolutt verdt det å stå opp klokka fire når man får starte dagen med ein soloppgang i horisonten. Men nattesøvnen var ikkje stort å skryte om, så eg måtte legge meg til å sove igjen etter frukosten.

Det var heilt magisk å segle inn Galtesundet forbi vinkende familier i småbåter og søte sørlandshus med tegltak, og når vi la til kai i Arendal fekk vi bada og hoppa frå skuta. At vi måtte manøvrere oss gjennom eit hopetal av brennmaneter gjorde det berre meir spenningsfylt. Etter badepausa lasta vi skipet med forsyninger. Ferske grønnsaker, mjøl, kjøt og mykje anna blei sendt frå hand til hand, og eg innsåg kor mykje meir ein kan få til om ein hjelp kvarandre og samarbeidar.

Dagens program på skuta var fjordsøksmål og improteater. Eg er ein ganske fersk NU-er og kunne lite om Førdefjorden, så eg lærte mykje nytt om gruvedumping og søksmål denne dagen. Improteater har eg heller ikkje mykje peiling på, men eg blei fort revet med av den leikne stemninga og den uforutsigbare historia. Vi avslutta med ein vervekonkurranse. Eg ringte desperat rundt til alle i familien og sendte haugevis med meldingar på gruppechattar og til vennar, men endte til slutt berre opp med tre poeng. Eg konkluderte med at eg fortente godteri uansett, så vi avslutta dagen med å dra på butikken og gå rundt i Arendal før vi satt kurs mot Fredrikstad.

– Natasha (15)

Sola skinner på sjøen, det er lite bevegelse i skipet og vi kommer snart i Fedrikstad havn. Skipet skal skinne, dekket skal skrubbes og messingen pusses. Det er varmt, kostene går og ikke lenge etter begynner skjortene å gå av mens musikken går på. Det er god stemning om bord. Kostene går i rytmer til musikken, mens vi hører bølgene som slår på skroget.

Utsikten er enda bedre fra opp i riggen, Me kjem snart inn til Fredrikstad. Seilene skal ned og vi er sendt opp. Vi klatrer og styrer i vei, mens vinden og bølgene synger i ørene våre i det vi drar opp seilene. Klare for tre nye dager med aktiviteter i Fredrikstad med Tall Ship races og nye eventyr til kai og til lands. Ordføreren kom også på for å seile inn med oss siste bit, og vi sang Miljøskutesangen og shantys mens vi la til kai. Vi innser alle nå at det blir siste gang til sjøs for mange, Takk for nå, Sørlandet!

– Jacob (22)

Kjære godtfolk!

SS Sørlandet har ankommet Fredrikstad  og seilaset er no dessverre over. Dessverre, fordi reisa har vore so fin. Personleg har eg måtte klype meg i arma samtlege gangar, fordi opplevelsen har vore så uverkeleg. Været har vore flott, opplegget godt planlagt og folka fantastiske.

Men det er likevel eit par dagar igjen av dette eventyret. Idag 15. juli har planane vore store, nesten like store som det politiske bannerane på 15m*3m og 6m*15m (180 kvadrat til saman) har blaffra ned frå riggen. Vi har blitt delt inn i grupper og har hatt opent skip med mange ulike postar. Pengar har blitt innsamla, ord og kunnskap har blitt utveksla, og vervingar til nye spreke medlemmar har blitt gjennomført på ein framifrå måte. Eit firsifra antall besøkende har våre innom skuta, og eg trur både store og små besøkende har kome ut av besøket eit snev klokare.

Eg må sei eg er stolt av å vere medlem av ein organisasjon som gjer alt den kan for at framtida vår skal vere så god som mogleg. Alt i alt har denne reisa våre fylt av eit smittande engasjementet, og eg vil utrekke ein takk til alle som har svetta og styra på for å arrangere det heile.

Det skjedde faktisk eit nytt klype meg i arma øyeblikk idag òg. Tida var knapp til opent skip skulle opnast og oppimot 60 ungdommer jobba febrilsk med å få på plass alt til dei ulike postane. Der satt eg, og kika forsiktig utover den fulle banjeren. Synet som møtte meg er eit syn av både engasjert, kreativ og handlekraftig ungdom som alle samarbeidar om eit felles mål. Eg trur eg aldri har sett so mykje bli gjort på så kort tid. Stå på viljen var enorm og det var rørande og oppriktig motiverende å sjå på. Bygdefisen frå Sunnmøre blei rett og slett litt fuktig i augekroken.

Eg vil avslutte dette makkverket av ein tekst ved å endre eit lite ord i eit av versa til «Nordmannen» av Ivar Aasen, samtidig som eg vil takke alle som står på der ute, liten innsats, stor innsats, spelar ingen rolle, sammen skal vi snu skuta!

«Mellom kaksar eg ikkje kan trivast, Millom miljøaktivistar helst er eg nøgd».

– Vebjørn (22)

Mens noen tok byferga til morgenyoga på søndag den 16. juli, forsøkte andre å ta igjen litt søvn på skipet. Etter en avrundingsøkt i vaktlagene og en siste lunsj i banjeren, fikk vi litt filosofisk input til miljøkampen av Arne Johan Vetlesen.

Før vi dro til mannskapsparaden for å representere skipet vårt Sørlandet som vi alle hadde blitt så glad i, var det offisiell avslutning av hele Ungdommens Miljøskute. Som alltid med allsang, og som litt sjeldnere med tårer.

På kvelden deltok vi på Crew Party i en gammel verftshall i Fredrikstad hvor vi fikk danset med seilere fra hele verden.

Mandag 17. juli 2023 – Den aller siste natten på Fullriggeren Sørlandet varte ikke lenge da vi ble vekket grytidlig for å vaske skipet. Og så dro vi på Greenpeace-kurs om sivil ulydighet hvor vi fikk klatret opp mot himmelen i lag en gang til. Denne gangen ikke fra dekket til et skip og oppover i riggen, men opp en bro i Tall Ship Race-byen Fredrikstad)

– Luna (18)